Tittel: ENDA MER OM RUDY

TEKST KNUT SOGNER

I forrige nummer av Vinforum kunne internettspalten melde at vinforfalskeren Rudy Kurniawan var ute av fengsel, tilbake igjen i Asia, og var blitt observert på vinsmakninger bringende forfalskete viner. I dette nummeret kan spalten formidle mer Rudynytt, fra samme kilde som sist, Wine Berserkers.

At auksjonsfirmaet Acker Merrall nå skal holde sin første vinauksjon i Singapore, gjør at spørsmålet om Rudys viner kunne komme til å dukke opp der blir stilt. Men hvorfor skulle de nå det, Rudy skyldte Acker Merrall store beløp etter at auksjonshuset måtte godtgjøre kjøpere som hadde handlet Rudys viner der. Acker og Rudy kan da ikke være venner? Så viser det seg at Acker i 2008 har gått etter Rudy rettslig med krav på $10 millioner, og Rudy har betalt minst $7 millioner av dette (han kom fra en velstående familie) og han skyldte pr. september 2014 ‘kun’ $3,8 millioner. Acker skal deretter også ha mottatt midler fra den amerikanske statens opprydding i Rudys bo. Kanskje Rudy rett og slett er gjeldfri overfor Acker?

Noe av bakgrunnen for at Ponsot har skrevet boken er hans klare oppfatning av at det sto folk bak Rudy som aldri ble straffet.

For dem som ikke husker hele historien, hører det med å nevne at de fleste som var involvert mente at Acker også var skyldig. Som den viktige etterforskeren Don Cornwell sier, Rudy må ha vært bitter på John Kapon i Acker som klarte å unngå å komme i fengsel.

Det finnes ikke nå klart svar på det utrolige i denne oppdateringen: Hvordan klarte Acker, av alle, å komme først i erstatningskøen gjennom rettsvesenet? Det som er kjent er at Acker gikk tungt inn for saken og brukte et fremtredende amerikansk advokatfirma til å føre saken i Southern District of New York, der Rudy var dømt, og som gjorde det mulig for dem å argumentere for at samme rett kunne dømme ham for erstatningsansvaret overfor Acker. Cornwell synes dette er problematisk og stiller spørsmålet: «Why should Acker, which was an (unindicted) co-conspirator, obtain payment ahead of the people who were defrauded by Rudy?» Han svarer selv ved å påpeke at om svindlede hadde tatt opp saken hadde det betydd en omfattende rettslig tilleggsprosess med usikkert utfall og stort ubehag.

I denne sammenhengen kommer det også frem at Laurent Ponsots bok er kommet ut. Den heter FBI: Fausses Bouteilles Investigation. Boken handler om Ponsots sentrale rolle i prosessen med å avsløre Rudy, og noe av bakgrunnen for at Ponsot har skrevet boken er hans klare oppfatning av at det sto folk bak Rudy som aldri ble straffet. Jeg har lest to klare anbefalinger av boken. Til neste år er den tilgjengelig på engelsk.

Den samme Don Cornwell er overbevist om at forfalsket vin fremdeles er et stort problem. Han har selv vært involvert i å avsløre flere tilfeller, blant annet i Europa. Han mener at mange av produsentene hvis viner blir forfalsket ikke i tilstrekkelig grad bryr seg om problemet, og peker på at selv om DRC assisterer i etterforskningen av saker som kommer opp, og har snust på å bruke rettsvesenet, er man blitt veldig skuffet over hvor vanskelig det er å få forbryterne til å bli dømt til harde nok straffer – eller dømt i det hele tatt.

Cornwell mener også at problemet med forfalskninger er omfattende og at det er en attraktiv forbrytelse fordi det er vanskelig å bli tatt. Rudy solgte flasker fra eldre årganger som var presumtivt fullmodne og ble drukket raskt. Han var også synlig selger. Det var enkelt å ta ham. Det er mye lettere å slippe unna dersom man selger ung vin som skal lagres og derfor ikke åpnes på mange år. Selger man ung vin kan man også selge ordentlige viner med falske etiketter, dvs. for eksempel sette grand cru etiketter på village-viner. Vi kommer nok til å høre mer om forfalskede viner, og det skulle ikke forundre meg om det blir mer Rudy-nytt.